Sommeren står for dør og dermed åpner det seg masse muligheter for nye opplevelser med de firbeinte kompisene. Her i Gausdal er ikke sleden pakket bort, det er fortsatt snø i fjellet, men jeg planlegger en lang kløvtur med tre –fire hunder i løpet av sommeren.
Velg område
Det jeg legger vekt på når jeg skal ut på lange sommerturer er å finne områder hvor det er greit å ha med hund. Det er i utgangspunkter få begrensinger. Men, det jeg mener er at det er noen områder som stiller litt forskjellige eller høyere krav enn andre. Feks er det litt mer krevende å gå på plasser hvor det er mye stein og ur. Dette innebærer at hunden blir mer sliten, får slitasje på poter og at det er vanskeligere å gå med flere hunder samtidig. Om hunden ikke har mye trening kan det være en fordel å velge et område med slake stier i fjellterreng- lett å gå uten for mye som kløven kan hekte seg i. Men igjen- ingenting er umulig. Jeg har gått med kløvhund fra Lindesnes til Nordkapp og var vel innom det meste av underlag og topografi på den turen- alt gikk. Det avhenger også litt av hvor mye erfaring du og hunden har, hvor mange hunder du skal ha med og om du vil ligge på hytter eller i telt.
Når kan en hund begynne å bære kløv?
Noe annet er at hunden trenger trening med å gå med kløv. Ikke forvent at hunden din er en kløvhund uten videre. For det første bør ikke en hund bære nevneverdig mye før den er omkring to år. Noen av de store rasene kan med fordel vente til de er 30 måneder. Belastningen fra en kløv er stor og du risikerer skader i uutviklet skjellet, senefeste og muskulatur dersom du lar unghunden din bære kløv.
Hunden må lære seg å forsere mange forskjellige hindringer.
(Foto: Inge Bugge Knudsen)
Treningsgrunnlag
Når hunden er gammel nok begynner du med å venne den til å bære kløv før du har vekt i den. Sett på kløven uten innhold, ta den med på en liten for at hunden blir vant til å ha den på. Deretter kan du legge litt vekt i kløven, 2- 4 kg, og øk så gradvis frem til en realistisk turvekt på kløven. Så går du korte turer med mye vekt og øk så på lengden. Hundene jeg tar med på tur er også alltid i god grunnform.
Tyngde på kløven
De aller fleste hunder av en viss størrelse vil egne seg til å kløve med. Hunder som veier et sted mellom 15 og 40 kg og er i bra form vil stort sett være utmerkede kløvhunder.
Maksvekt på kløven kan være opp mot 50% av hundens egenvekt, med 30 – 50% som en tommelfingerregel. Vekten avhenger av trening, terreng og lengde på turen. En godt trent fuglehund eller husky kan godt bære halve vekten sin. En tung Newfoundlandshund eller Grand Danios bør imidlertid ikke bære mer enn 25 til 40% av vekten sin fordi den forholdsmessige belastningen blir stor, og den lange ryggen på slike hunder tåler mindre enn hos en hund med kompakt rygg.
Finn riktig kløv og størrelse
Jeg har prøvd mange forskjellige kløver på hundene mine. Noen med komter som holder kløven på plass, andre med brystreim. I det siste har jeg holdt meg til Non Stops Amundsen kløv. Fordelen med Non Stop kløven er at den ligger godt over hundens rygg og skulderparti samtidig med at den rommer bra med bagasje. Kløven er også solid, og tåler mye juling fra kvist og stein som subber borti. Den har endel innstrammingsmuligheter for at den skal sitte perfekt. Innstillingene gjør du en gang for alle og etter dette er det enkelt å ta av og på kløven. På bryststykket på Non stop –kløven er det to spenner som skal strammes inn slik at kløven slutter godt rundt hundens bryst- og skulderparti og at kløven ligger godt på hundens skuldre. Du må selvfølgelig passe på at hunden hele tiden har frie luftveier og god bevegelse i nakke og skuldre. På undersiden av Non Stopkløven er det i stedet for bukgjord en brystplate som sitter godt på hundens bryst. Den fremre delen av denne kan med fordel strammes litt, mens den bakerste delen kun strammes litt for å sikre at hundens lunger bryst har godt plass til å utvide seg. Brystplaten festes med to spenner på selve platen, men reguleres under lokket på kløven.
Når du skal finne riktig kløvstørrelse til hunden din er det viktig å tenke på at kløven skal sitte så langt frem som mulig. Hunden skal bære med skuldre og fremre del av ryggen, ikke med korsryggen. Det er derfor viktig at den fremre delen av kløven slutter godt rundt hundens bryst og skulderparti. Lengden på veskene skal være slik at nederste del av vesken skal rekke ned til/ litt over hundens albue. På større hunder, hunder med lengre ben kan vesken godt være lengre, poenget er at kløven ikke subber i underlag som stein og røtter. Non Stop kløvene leveres i dag i S til XL. S passer til border collie tisper, små settere, pointer og liknende. Jeg bruker M til de fleste av mine Alaska Huskier, M vil også passe til Settere, Vorsthere og liknende hunder. L passer litt større Schæfere, Labradorer, Golden, Grønlandshunder og store huskyer. XL passer store hunder som Newfoundland, Berner sennen, store Grønlandshunder, store Samojeder.
Pakking av kløven
Det er alltid noen elementer jeg tenker på når jeg pakker kløven. Det er viktig at hver side av kløven er like tunge slik at den ikke blir skeiv. Første dagen på tur kan du pakke kløven hjemme og kontrollere på badevekten, men ute på fjellet må du kjenne etter selv (om du ikke har med fiskevekt…). Det du gjør om den ene siden på kløven henger etter at dere har startet med å gå er å legge i en liten stein eller to i den letteste siden for å kompensere forskjellen. På Non Stopkløven er det store lommer på lokket(under borrelåsen). Disse er glimrende å legge balanseteiner i. (Husk på å ta de ut før neste gang du skal pakke!)
Selve innholdet i kløven pakker jeg slik at det tyngste er nederst, inn mot kroppen (som når du pakker din egen sekk). Harde, klumpete gjenstander må ikke være mot kroppen til hunden slik at det blir ubehagelig. Jeg pakker alltid ting som ikke må bli våte (klær, tørrfor etc) i vanntette poser. Det er nesten garantert at kløven blir våt. Jeg pleier stort sett å ha kun hundefór i kløven i starten av turen. Fóret pakker jeg ofte i porsjonspakker sånn at det er enkelt å ta ut og fordele i de to kløvposene. Etter som dagene går og fóret minker etterfyller jeg med ting fra min egen sekk. Slik at sekken min blir lettere mens kløven blir like tung eller tyngre. Jeg har alltid endel ting som jeg ikke vil ha i kløven. Dette er ting jeg for all del ikke vil miste, eller som kan bli knust, som kamera, telefoner, gps reserveklær.
Selv om det kan være fristende å fylle opp kløven med lette ting, kan det være lurt at ikke kløven pakkes for høyt. Da mister den lett symmetrien og blir skeiv, selv om sidene har lik vekt. Det siste jeg gjør etter at kløven er pakket og satt på hunden er å stramme remmene som går over ryggen fra kløvpose til kløvpose (på Non Stop Amundsen 2 stk). Disse skal holde kløvposene ut fra hunden og er viktig å stramme til slik at hunden ikke får gnagsår på albue og overarm.
Hundestell underveis på turen
Når det gjelder det mer generelle, kan det å tenke på hundens poter være utslagsgivende for om du gjennomfører turen eller ikke. Jeg vil nesten uansett alltid pakke med meg potesokker og salve. Spesielt om hunden ikke går mye på stein eller grus til vanlig vil møtet med slikt underlag på tur ofte medføre slitasje på tredeputer og ganske raskt bli ubehagelig og hemmende. Non Stop har både vanlige tynne allroundsokker (Langdistansesokk) og forsterkede sokker (Solid). Begge modellene er gode- prøv ut det som passer ditt bruk. Om hunden får såre poter vil du verste fall måtte avslutte turen før tiden eller dere må ligge å vente- begge alternativ kjedelig. Hvis du er usikker kan det være en fordel å heller ta på sokker for tidlig enn for sent. Om du ikke tar på sokker med en gang, stopp ofte og sjekk potene og smør med potesalve hver kveld. Det kan være lurt å ha med sinksalve til bruk på slitasje sår. Sjekk alltid for slitasjesår på albue, skulder, overarm. Husk å klippe klør i god tid før turen.
Ute på tur lar jeg alltid hunden gå seg til og lære seg hvordan den skal bevege i terrenget. Det er viktig å være tålmodig og la den få tid til nye hindringer som bekker, elver og broer. De fleste hunder vil etter hvert lære seg å krysse elver eller gå på hengebroer, men de trenger trygg veiledning og tålmodighet de første gangene.
Fóring på sommertur
Hva slags fór skal du ha med på tur? Jeg har erfaring med mye forskjellig type fór på sommertur. Det aller viktigste er at hunden din spiser det du gir den. Det hjelper ikke om du har med verdens beste fór om den ikke spiser eller om den blir dårlig fordi den ikke er vant til det. Jeg fórer alltid på fór hunden spiser til vanlig, men øker heller mengden og legger kanskje til fett avhengig av lengde på turen, vekt på kløven og terreng. Frysetørket vom er glimrende å bruke på lange sommerturer. Jeg bruker dette sammen med et høyenergi tørrfor- ca 50/50 til 25/75. Frysetørket vom må stå en stund og trekke til seg vann før det gis. Hvis jeg har muligheten til det gir jeg gjerne litt mat midt på dagen underveis, slik jeg snacker på vinteren, men dette begrenser seg med tanke på vekten. Jeg lar alltid hunden drikke så mye som mulig fra bekker og vann underveis.
Båndtvang, men hvordan feste båndet?
Sist men ikke minst. Det er fristende å la hunden gå løs og det er kanskje lett å tenke at den ikke løper langt unna når den har på kløv. Men, for all del- hold hunden i bånd så lenge det er båndtvang og så lenge det er sau på beite. Den tunge kløven er fort glemt om hunden finner noe morsom å løpe etter. Derfor- for å slippe at turen din blir ødelagt er det en god sikkerhet at hunden er i bånd. Hvordan og hvor du skal feste båndet avhenger av hvordan hunden går. Trekker den eller går den bak? Går den kanskje foran uten å trekke? Noen hunder liker best å gå bak, trygt rett etter eieren. En slik hund kan festes i halsbåndet og kobbelet kan du enten gå med i hånden eller festes i sekken. Andre hunder liker å gå foran- disse festes enten i festet bak på kløven eller i halsbåndet. Jeg pleier å bytte på. På flate stier og i mot bakker kan godt hunden gå foran og trekke. Siden hundene mine først og fremst er trekkhunder kan det være en påkjenning å ha de (en eller i alle fall fler) gående foran fordi de trekker så mye. Jeg kan lett få vondt i knær og bli sliten i låra om jeg har for mye trekkraft foran. I nedoverbakker og i vanskelig terreng og når jeg begynner å bli sliten har jeg derfor alltid hunden(e) bak. Dette er noe som jeg lærer hunden ved å vise med hånden og holde den igjen med båndet, mens jeg ber den om å “gå bak” . Et alternativ er å feste kobbelet i halsbåndet for å hindre hunden i å trekke for my. Om hunden skal gå foran kan det være en fordel å bruke et elastisk kobbel for å forhindre at rykk og drag ikke blir ubehagelig. Kobbelet pleier jeg å feste i magebeltet på sekken.
Artikkelen er skrevet av: Non-stop Dogwear